Fengsels-betjening vitnesbyrd.

Det skjedde i Trøndelag at en tjeneste at en ba for fanger i fengsel. Tre år senere kom forbederne tilbake til fengslet og der var den innsatte tilbake etter å ha blitt tiltalt for noe. Men den innsatte bekreftet at han var blitt helbredet i kneet tre år senere. Denne gangen ba fangen en frelsesbønn og ønsket å følge Jesus.

-Det var en gang vi var der i fengselet og da fikk forbederne 7 kunnskapsord til 6 ulike fanger. Alle ordene gikk inn og det åpnet for andre. Et av kunnskapsordene var for en innsatt som satt og gjorde narr av forbederne og hånet de. Men forberedelsen sa, det er en person her som akkurat kom inn i fengselet. Tett før du kom i fengseleter, jobbet du må å rive sement-vegger. Dette ordene gikk til den innsatte som hånet. Han reagerte med å skvette opp og springe ut, siden det traff veldig med kunnskapsordet. Da sto den innsatte i gangen i fengselet og gråt som et barn. Og sa hvordan visste dere det? Det kledde av han totalt. Den håningen hans med å tro på en vegg den var ikke interessant lenger. 

Tjenesten i fengselet har vært trofast og bedt 1 gang i måned for de innsatte i over 20 år. Fanger får kake og de får hørt evangeliet. Det har vært ulike sesonger der, noen ganger åpenhet til å be for syke, andre ganger har de vært trøtte. Jeg la hånden på en innsatt ved anledning, la hånda på armen. Fangen, ropte: Hva skjedde, hva var dette. Vedkommende ble helbredet, noe slo inn i armen hans. Det skjedde noe med armen, og det ble et vitnesbyrd for de ansatte. 

De gangene Daniel Haddal var med rundt 2013 og besøkte fengselet, skjedde det en fornyelse i arbeidet, da Daniel var veldig på for å be for syke. Det medførte at forbederne fikk mer frimodighet, da de så at flere av fangene fikk en berørelse av Gud. Etter Daniel sluttet å gå i fengslet, så tok forbederne det med seg med begeistringen og frimodighet til å betjene for helbredelse og kunnskapsord, for frimodighet gir stor lønn. I ettertid har kunnskapsord vært en døråpner.

Det er så mye som har skjedde over de 20 årene av mennesker som har blitt møtt av Gud.  En gang vi var der, inviterte vi fanger til å be frelsesbønn og da kom det 7 av 20 hender opp. Oppfordring kom til å be frelsesbønn og bøye kne. Og alle 7 kom og bøyde kne i fengslet, det var en av de sterkeste opplevelsene i fengsesmisjonen. Det var et sterk Guds nærvær, det var naturlig å spørre fangene om å bøye kne. Tårene kom både på oss forbedere og de som var innsatt og skulle be frelsesbønn. 

Vi følger de opp igjennom media, facebook med visittkort. Vi spør hvor de skal etter de har sonet ferdig for å koble de på menighet. 

Rolf forteller han var nyfrelst da han fikk profeti om at Gud hadde kalt Rolf til å besøke mennesker som satt i mørket i lenker. Den gangen skjønte ikke Rolf betydningen av det, men etterhvert så kom han inn i arbeidet fra å flytte til Stjørdal fra Trondheim. Det har vært et sant eventyr. 

Rolf forteller: Jeg skjønner at Gud ser etter trofasthet. Det er en trofasthet i denne tjenesten med å være trofast tilbake til Gud, selv om det kan være kamper. Dette er en barmhjertighets tjeneste, be for syke og holde fast på kallet og med å være forbeder generelt. Nøkkelen er å holde fast på det en kalt til, ikke slippe det for Gud lønner trofasthet, sånn er det i fengsels-arbeid. Det er ikke en event, men det er noe fast, noen ganger kan en stå over besøk, men trofasthet er nr 1 og da ta på rustningen fra Herren. 

Jeg har tro på fengsel i gata, Gud har lagt en aktivisering av evengelisten i meg, jeg jobber i kulissene og ikke fra talerstolen. Alle troende har noe evangelisk inni seg. Noen mer synlige enn andre. Det er min reiste fra å ha blitt frelst i Trondheim i 1994, avslutter Rolf. Da en ser en tilbake ser jeg at jeg hadde 25 år i helliggjørelse, det har vært en lang reise. Gud har satt meg fri gradvis over 25 år. All ære til Jesus. 

Jeg blir mest fri da jeg ser resultatet av helliggjørelse, det å dø fra seg selv. Har mye å takke for og mye nåde. Det har berget hele greien, avslutter Rolf.